Innlegg

Tradisjonsbakst knytt til julefeiring

Bilde
  Tradisjonsbakst knytt til julefeiring Jula er kanskje den høgtida der tradisjonar stå sterkast. Når det kjem til mattradisjonar og julebakst har mange faste slag som ein bakar. Mange har pepperkaker, julemenn, kokkosmakronar, smultringar og lefser som faste innslag på julemenyen , men kvifor er det akkurat dette vi baka til jul? Mattradisjonar knyt til høgtider er i følgje Riddevold dei mest konservative ( Riddervold, 1994. s.27). Takkebaksten til dømes går heilt attende til førindustriell tid då bonden i stor grad var sjølvforsytande, med unntak av varer som salt og rug. Rug er eit kornslag som er for ømfintleg for det barske nordiske klimaet. Dette vart importert i frå England, i bytte mot tørrfisk. Korn som bygg og havre dyrka ein sjølv. Rug vart nok derfor berre nytta til fin baksten, slik som til jul ( Riddervold ,1979.S.2). Varer som vi ofte nyttar i den moderne kake og lefse bakinga slik som ,egg og sukker hadde ein ikkje. Gris og høne kan ikkj...
Bilde
Slakting og konservering av kjøtt Samling om slakting Endeleg kom samlinga som eg hadde gleda meg spesielt til denne hausten. Det var nemleg samlinga om slakting. Eg har aldrig vore med på slakting og synes det var ekstra spennande at vi fekk kome på garden til Nils og Eli Romestrand i Barstadvika der vi fekk lov å delta i sjølve slakteprosessen. Dette var ein veldig kjekk og lærerik dag. Med Eli og Nils som var utruleg flinke til å  formidle gangen i slakteprosessen samtidig som dei knyte det til tradisjonane omkring slakting og konservering av kjøtt. I eit historisk perspektiv, før frysaren kom på marknaden, var det heilt nødvendig å finne måtar å ta vare på maten. I følgje Riddervald er tørking og salting   noko av dei eldste konserveringsmetodane ein kjenner til. Dette er ei metode som har vore nytta i tusenvis av år, og har vore kjent heilt tilbake til Oldtids sivilisasjonane. Her i Norden har desse metodane vore spesielt gunstige på grunn av eit k...
Bilde
  Formidling av tradisjonsmat på Haualeitet Under forskingsdagane ved Høgskulen i Volda, får studentane i Mat kultur og konservering i oppgåve å formidle matkultur på Haualeite. Haualeite er ein del av Volda bygdetun. Her er det samla 20 ulike hus frå ulike gardar på Sunmøre . Desse husa er frå omkring midten av 1800-talet. Slik kan ein få ein autentisk oppleving av korleis folk levde og budde i gamle dagar  (Volda Bygdetun,Volda, 2019) . Mi gruppe fekk i oppgåve å bake flatbrød denne dagen. Eg hadde laga deiga dagen før slik at den skulle stå over natta. Oppskrifta eg brukte fant vi i God bitar frå besta si kokebok-tradisjonsmat frå Sunmøre: Flatbrød med bygg 600 g byggmjøl 200 g sam. Kveite grov 200 g rugmjøl 1 ts salt Ca 7 dl kaldt vatn Bland alt det tørre. Set til vatn, arbeid godt saman. Lag emne på størrelese med eit rundstykke. Trill ut og trykk flatt. Bak ut til tynt flatbrød. Steikast på takke. Hurtig steiking for å få sprøtt...
Bilde
    Safting, sylting og konservering  Eit kort historisk tilbakeblikk Det fyrste vi skulle lære om i kurset mat kultur og konservering var korleis ein skal hermetisere, safte og sylte. Konservering av mat har i eit historisk perspektiv vore ei mykje nytta metode  for å ta vare på maten til neste sesong, då det igjen vart tilgong på ferske råvarer.  Historisk sett har tørking av viltveksande bær og planter har lenge vore ei mykje brukt konserveringsmetode. Fyrst på 1700-talet vart det vanleg å dyrke hagebær, poteter, frukt og grønsaker i Europa. Forråde auka og ein fekk slik behov for fleire måtar og konservere maten på. Konservering ved fermentering av frukt og bær vart ut over 17oo og 1800 talet populært. Der ein legg frukta i ein vin lake. Dette er ei metode der ein nyttar surning som konserveringsmetode ( Riddervold, 1996 s. 82-83). Kva som var årsaka til at dei ulike konserveringsmetodane virka, kjende ein ikkje til.   Fyrst når ein på slutt...